Linda Merkesdal

Som 19 åring ble jeg mor, og utdannet meg som hjelpepleier. På et tidspunkt var jeg alene med omsorgen. Barnehager var ikke tilpasset min arbeidstid, og det var heller ingen faste stillinger. Jeg jobbet ulike deltidsstillinger, som renholder, kontormedarbeider, butikkmedarbeider, i helsevesenet og institusjon. Stillingene var ofte vakante, eller vikariat.
For å få fast stilling bestemte jeg meg i 2011 for å utdanne meg til vernepleier. 

For meg har det betyd noe å være en del av en fagbevegelse. Det er trygghet i hverdagen, og trygghet i arbeidslivet. Fagbevegelsen jobbet med utfordringer som har preget, og preger folk sin hverdag. Jeg husker da jeg første gang snakket med noen fra Fagbevegelsen. Jeg ble sett i mitt arbeid, fortalt mine rettigheter, arbeidsgiver sitt ansvar og hvordan Fagforbundet jobbet for at mine rettigheter skulle bli ivaretatt. Dette ble en støttemur, som gjorde at jeg ble trygg til å ta avgjørelser, og stille krav til arbeidsgiver. Som arbeidstaker er det en trygghet med en organisasjon som ser medlemmene sine, og jobber inn mot de politiske partiene for å sikre arbeidstakere en stemme. Det å være en av 970 000 medlemmer, og ha 60 000 tillitsvalgte i ryggen er en trygghet. 

Hjerte mitt brenner for at alle skal oppleve å bli en del av samfunnet, alle skal ha samme muligheter, og samme tilbud. Hele faste stillinger, en lønn til å leve av, og trygghet i jobb. 

Jeg ønsker å jobbe med å øke statusen for fagarbeidere, og bekjempelse av fattigdom. 

Psykisk helse, utdanning, utenforskap, samferdsel, ras, distriktspolitikk, næringspolitikk, likestilling og integrering er viktige tema for meg.